6 tips til å håndtere meltdowns

Har du opplevd at barnet ditt plutselig mister kontrollen fullstendig, uten at du forstår hvorfor? Det som kan se ut som et vanlig raserianfall, er ofte noe helt annet… Nemlig en meltdown.

Hva er egentlig en meltdown?

En meltdown er en intens følelsesmessig reaksjon som ofte forbindes med autisme og ADHD. Den kan komme som et resultat av overveldende sanseinntrykk, stress, eller følelsesmessige belastninger.

Det viktigste å forstå er at meltdowns ikke er intendert. Til forskjell fra et raserianfall som kan ha en intensjon om å oppnå noe, er en meltdown hjernen sin måte å håndtere overbelastning på.

Studier viser at empati og forståelse fra omgivelsene ofte er avgjørende for å hjelpe personer som har meltdowns. Her er seks praktiske tips som kan hjelpe deg;

1. Forstå tegnene

Økt irritabilitet eller tilbaketrekning kan være tegn på en kommende meltdown. Kanskje legger du merke til at barnet ditt blir mer sensitivt for lyd, eller at det søker mer alenetid enn vanlig? Å kjenne igjen disse tegnene kan hjelpe deg med å forebygge proaktivt.

Når du ser disse tidlige varslene, kan du tilby en pause eller et miljøskifte før situasjonen eskalerer.

2. Skap et trygt miljø

Fjern eller reduser sanseinntrykk som kan være overveldende, som høy lyd eller sterkt lys. Et rolig miljø kan hjelpe til med å redusere intensiteten i meltdownen.

For noen barn kan det være nyttig å ha et dedikert "rolig hjørne" i hjemmet, med dempet belysning, behagelige puter, og kanskje noen sensoriske hjelpemidler som kan virke beroligende.

3. Vær rolig og vis respekt

Under en meltdown kan personen ha store utfordringer med å prosessere informasjon. Snakk rolig, bruk enkle ord og korte setninger. Om det er eldre barn eller voksne, respekter eventuelle avvisninger om din tilstedeværelse.

Husk at det å presse logiske forklaringer eller kreve at personen "tar seg sammen" kan forverre situasjonen betydelig.

4. Tilby fysisk nærhet

Hvis personen ønsker det, kan en klem eller å holde hånden gi trøst. Men OBS! Respekter alltid personens grenser og eventuelle motstand mot fysisk kontakt.

For noen kan tunge, dype berøringer (som et tungt teppe eller et fast klem) virke beroligende, mens lett berøring kan føles overveldende.

5. Vær tålmodig og gi tid

La personen få tid til å roe seg ned uten å måtte forklare eller forsvare reaksjonen sin. En meltdown er ikke noe som kan stoppes umiddelbart – den må gå sin gang.

Hold fokus på at dette er en tøff opplevelse også for personen som gjennomgår meltdownen, og at de ikke har kontroll over reaksjonen sin.

6. Etter meltdown

Når meltdownen er over, er det viktig at du er støttende og forsikrer personen om at du er tilgjengelig og ønsker å hjelpe. I ettertid kan det være fint å utforske sammen hva som utløste meltdownen, med fokus på forebygging og hvordan man kan unngå lignende situasjoner i fremtiden.

Mange barn (og voksne) kan føle skam etter en meltdown. Vis at du forstår at dette ikke var noe de valgte, og at du fortsatt er der for dem.

Forskning har vist at meltdowns ofte oppstår når en person er overstimulert, eller har utfordringer med å regulere følelsene sine. Å forstå og tilby riktig støtte kan forebygge intensiteten i meltdownen, og forebygge nye meltdowns.

Støtte fra nærpersoner kan også styrke relasjoner, og gi økt opplevelse av trygghet og tillit. Dette er ikke bare verdifullt i øyeblikket, men bygger et fundament av tillit som vil være uvurderlig i fremtidige utfordrende situasjoner.